mandag 23. januar 2012

Venner og Dårlig samvittighet...

..er noe jeg sliter litt med. Jeg har dårlig samvittighet for mye. Mange små filleting, som husarbeid, og slikt, men det tenker jeg ikke så mye på. Da er det verre med dårlig samvittighet overfor familien, det tenker jeg ganske mye på. Og venner...de får ganske mye dårlig samvittighet fra denne kanten. Jeg skulle så gjerne hatt så mye mer kontakt med de menneskene i livet mitt som jeg setter utrolig stor pris på, og som jeg er så heldig å få kalle venner.

Jeg føler igrunnen at jeg har ganske mange av dem, og at livet mitt er rikt i den forstand. Jeg har noen få venner som jeg har hatt siden jeg var pitteliten, og trådde barneskoene mine i nord-norges paradis Harstad.De teller ikke mange, men er ganske flotte jenter\damer, som jeg den dag i dag kaller venner. Heldige meg. Jeg har venner fra ungdomskolen, ikke mange, og kanskje bare èn som jeg føler er en skikkelig god venn, og som jeg konstant har dårlig samvittighet overfor, fordi jeg ikke får besøkt denne personen og familien mer enn jeg gjør.Men også venner som jeg har gjerne skulle vært mer venn med, derav dårlig samvittighet.

Jeg har mange venner fra en fantastisk morsom ungdomstid i Harstad, venner som har vært med på å gjøre meg til den personen jeg er idag. Fantastiske mennesker, som jeg har gjort fantastiske morsomme ting sammen med, jeg nevner i fleng og i stikkordsform: pub i slåbrok, ski-turer, biljard, svømmehall, hjemmefester, bortefester, bilturer med påfølgende fester, filmkvelder, spillkvelder, taco, lillelørdagsfester, lørdagsfester, søndagsfrokoster, musikk-kvelder og så uendelig mye mer...Og den dårlig samvittigheten bunner her i at jeg skulle så gjerne hatt mer kontakt med de fantastiske vennene jeg har gjort alt dette morsomme sammen med(høres jo ikke over-festlig ut i stikkords-form, men om du hadde vært der, sier jeg bare)

Jeg har venner som jeg har fått fordi jeg fikk meg kjæreste, og som jeg den dag i dag er utrolig glad i(både eksen og vennene), og som jeg gjerne skulle hatt mer kontakt med. De har fått familier hele gjengen, og har funnet vakre mennesker å dele livet sitt med, som jeg igjen har blitt venner med, og igjen; heldige meg. Noen har blitt nærmere venner enn andre, men alle er like mye satt pris på!!

Jeg har fått venner  gjennom jobb, og jeg har fått venner gjennom venner.. Jeg har hatt fått venner gjennom venner jeg har bodd sammen med, jeg har fått venner i utlandet, jeg har fått eventyrvenner, jeg har fått venner på byen, jeg har fått venner på landet  og jeg har fått venner gjennom skolegang i voksen alder.. I det siste har jeg fått venner på Facebook, og ganske så mange. Samvittigheten er hakket bedre overfor de vennene som jeg har fått  her, men det sier seg vel selv, jeg har jo ganske god kontakt med disse i forhold til "levende-livet-vennene" jeg har...

Jeg har fått bestevenner, og disse er vel kanskje de jeg har minst(?) dårlig samvittighet over,  men det er fordi at disse vennskapene tåler litt dårlig pleie, her er det ikke alltid kvantitet som gjelder, men kvalitet.

Jeg har fått en bestevenn i mannen min, men her eier jeg ikke dårlig samvittighet, ikke på vennskapsfronten, vi er veeeldig gode venner ;-)

Så, skal jeg summere opp, er jeg et meget rikt menneske, med mange flotte og fantastiske mennesker som jeg kan kalle venner. Den dårlig samvittigheten som bunner i at man ikke alltid er tilstede for disse menneskene, er jeg vel ikke alene om å ha. Den lille telefonsamtalen man burde tatt, eller julekortet man aldri sendte, eller rett og slett at man ikke fikk snakket nok siste gangen man traff hverandre...

Føler du deg omtalt? Det er du. Og vit at jeg setter pris på deg!


Til neste gang,

hjertelig hilsen Silje:-)

VENNER

















.