fredag 11. mai 2012

Johooo....

....jeg har funnet laderen til kameraet mitt!!!!! På tide, den har vært savnet siden sommeren i fjor. Nå skal det bli bilder og andre boller:-)

torsdag 10. mai 2012

En helt!!

Tenk så heldige vi i Norge er som har en vaske-ekte helt å vise til. Gunnar Kjakan Sønsteby må vel være en prototypen på en kjernekar.  Modig, morsom, tøff og omtenksom, en virkelig likandes kar som har satt dype spor i vårt lille land.

Andre land sliter med sine "forbilder", som Lenin, Stalin, Pol Pot, Franco og  lignende historiske personligheter.  Jeg vet, disse var jo statsoverhoder, og kan jo slett ikke sammenlignes med vår helt, men ville bare understreke hvor heldige vi faktisk er....i vårt lille land.

Vi har gode mennesker bak oss, vi, selvfølgelig er det ingen regel uten unntak, men de snakker vi ikke om nå.
Nå skal vi fokusere på de fantastiske menneskene som har gjort Norge til det det er idag, og Kjakan var uten tvil en av dem. Han stod virkelig på for landet vårt og kjempet hardt, med fare for sitt liv, en innbitt kamp mot nazismen og det som fulgte i kjølvannet av den. Respekt!!!!


Vi er heldige i landet vårt, at vi kan vise til en ekte helt når vi skal snakke historie.

Hvil i fred, Gunnar "Kjakan" Sønsteby.



MAD MEN

Jeg er hekta! På 60-tallet. Tar meg selv i å ha lyst på en whisky med deilige isbiter til lunsj, Lucky Strike til frokost, og et glass rødvin som middag, mens barna spiser spagetti.

Men alvorlig talt, for en uvitenhet de levde i...

Betty Draper, bitter husmor, røyker i senga, på kjøkkenet, når hun gir mat til babyen, i bilen, sent og tidlig, og rett og slett overalt.....
....men som barn av 70-tallet, husker jeg selv da man klagde over røykfylte biler, og svaret man fikk var at enten fikk man fryse, eller tåle røyken.? Jeg tror vi valgte kulden, men ble vel ikke alltid hørt;-)

Kjekke Don Draper, mystisk mann, hard utenpå, men mykere inni....mmmmmmm!!!




Flotte jenter i 60-talls klær. Ganske pent, men ikke alltid like praktisk.....

Herlige Mad Men gjengen, som man elsker, irriterer seg over, liker, liker ikke, synes synd på, og rett og slett blir litt oppgitt over...men i bunn og grunn er det jo ikke personene man blir oppgitt over, men hvordan det faktisk var på den tiden! Hvor urettferdig det var at jentene ble trakassert, brukt og sett ned på, hvor slitsomt det måtte vært for gutta å ta alt av avgjørelser i ensomhet, og hvor annerledes det egentlig var, bare 50 år tilbake i tid....  




Jeg er glad jeg lever nå, jeg... Takk gode gud for kvinnebevegelsen, for stemmerett, likere lønn, likestilling og ikke minst jeans.(Jeg bruker gjerne kjoler, altså, men ikke hele tiden:-)


Til neste gang,

ha en Mad, men Flott dag

Silje