lørdag 5. november 2011

Musikk og gullrekka





Jeg har tilbragt fredagskvelden foran tv`en og den berømte gullrekka slik som så mange andre nordmenn gjør. Jeg koser meg, og synes igrunnen det er ganske god underholdning, helt til det kommer til musikk-innslagene som, mer som en regel enn et unntak, avslutter diverse talkshow. Innimellom blir man bergtatt, sånn som ved dette innslaget!! Rett og slett fantastisk underholdning. Alle som hadde sett programmet snakket om det, og da det gikk i reprise, satt folk benket igjen, bare for å forsikre seg om at de hadde hørt riktig ;-)


Et annet innslag som har gjort inntrykk, iallefall på meg, er dette:




Rå og tøff jente, med en skikkelig badass låt, me like!!





Og så Erlend da, tøffe, rare og unike Erlend, som synger med følelser og får gåsehuden frem, jeg synes det er vakkert. Jeg blir oppriktig glad når jeg hører folk med stemme!!! På talkshow, sånn helt på slutten.



Men så er det ikke så ofte jeg blir rørt, sånn helt på slutten, desverre. Dette innslaget her....


..er jeg ikke så imponert over!!! Det minner litt for mye om dette:



Kveldens innslag på Senkveld var heller ingen høydare,  jeg siterer en venn av meg på Facebook:
"Når minus og minus sammen ikke ble pluss; Vaular og Nilsen på Senkveld.... Minutter man aldri får igjen..."


Har ikke innslag til det ennå, altfor ferskt, men dere som så det, skjønner sikkert hva min gode venn mener, jeg er uansett helt enig!!!!



Nei, jeg vil ha musikk som gir gåsehud, med sanger som gir minner!!

Legger inn en siste video, jeg, av gode live-artister:





Enig? ;-)

Til senere,

Love til deg fra meg!!!






søndag 30. oktober 2011

Anna Anka RETRACTION

Jeg må spise mine ord!!! Anna Anka har i det siste vist seg å være svært så uspiselig! Er ganske så sjokkert over at det er mulig å være så sinnsykt full av seg selv? Synes fremdeles reklamen jeg skrøt av tidligere er morsom, men dama er IKKE det!!! Sånn, bare for at jeg ikke skal bli husket som "hun som likte Anna Anka"!!!!
 

PÅSKE, KYPROS OG ALLE DEI ANDRE DAGANE:-)

Utrolig lenge siden nå, har liksom bare hatt min arabiske pc i det siste, og det er ikke like gøy å skrive uten æ, ø og å:-) Men nå sitter jeg med splitter ny laptop i fanget, courtesy of new job:-) Ble også et lite antiklimaks etter mitt forrige innlegg, det ble veldig personlig, og nesten litt deprimerende, men også litt helende.

Nok om det, her kommer påsken:




Fantastisk deilig, med godt vær, lite snø, glad sønn, gladere mann, og selveste Hemsedal..i god forening med hunder, grilling og god drikke. Det var deilig å komme opp på fjellet, men nesten deiligere å komme hjem til grønne trær og sommertemperaturer. Min lille skatt fylte 6 år på onsdagen i påsken, så da måtte jeg trå til med muffins, ballonger og bursdagsfrokost. Gavene fra familien ble åpnet nesten før øynene mine, og glad gutt ble gladere:-)


Kypros:


Vi la ut på tur 6 mai kl 3 om morgenen, til lydene av to rasende grevlinger som sloss for livet på plenen vår. Heldigvis var denne "send off"-en ingen indikasjon på hvordan resten av ferien skulle bli, og vi hadde en fantastisk uke på tur. Bading, sykling, god mat (til tider, er ikke mest imponert over det kypriotiske kjøkkenet), kvalitetstid med hverandre og tidlige kvelder( blir gjerne sånn med barn med på tur, tidlig i seng, og tidlig oppe)

17 mai kom og gikk, og ble igrunnen ganske vellykket. Lillemann spiste pølser og masse is, og jeg fikk brukt bunaden. Fornøyd:)

Mai kom også med oppstart i ny jobb, og jeg kan ikke si annet enn at jeg storkoser meg. Selger for Thalgo, hudpleie-produkter i verdensklassen( faktisk, Thalgo er ekstremt godt kjent i både USA, Russland, England, Frankrike og Italia...vi får nok øynene opp her på berget også, etterhvert;-) Det er i skrivende stund oktober, og jeg har opplevd mye sammen med mine nye kollegaer. 10 års jubileumet til Thalgo Norge ble feiret med brask og bram på Holmsbu Spa(igjen i mai), og jeg møtte mange av kundene mine for første gang. For en herlig gjeng..
I juni satte vi kursen mot  Frankrike og kurs i den nyeste anti-age serien Thalgo har slått til med.  Vakre St. Raphael var målet, og vi koste oss med ekstremt varme dager, rosè-vin, deilig mat, marked, tur til Monaco, shopping og strandliv. Alt dette i tillegg til kurset, som var utrolig morsomt og interresant.

Summen av Frankrike;-)


Frankrike er forresten en favoritt fra nå av, for et deilig land....Selv om jeg spiser lavkarbo til daglig, måtte jeg trå til med croissanter til frokost, det var rett og slett ikke noe annet enn hvitt brød, ost og syltetøy på frokostbordet, i tillegg til yogurt...klager ikke;-) Note to self: Reis tilbake!!!

Sånn, skal kanskje skrive mer om august og september, fine mnd med morsomt innhold, men det holder for nå, skrivekrampen slår inn!!!!

Til neste gang,

S

onsdag 13. april 2011

Kreftkjempernes dag!!! Min historie.....

For snart 3 år siden, fikk jeg beskjed jeg, og sikkert mange andre med meg, ikke ønsket eller trodde at jeg noensinne skulle få.... for det skjer jo ikke meg, bare 1 av 3(jeg er jo nr. 2;-)

Det hele begynte med en lang sykdomsperiode mens jeg jobbet i barnehage, jeg var mye dårlig, sliten og uopplagt. Jeg var hos legen, og gikk på antiobiotika for diverse betennelser, bl.a. halsbetennelse. I forbindelse med denne, oppdaget jeg en kul i halsen, og ble jo selvfølgelig bekymret, og gikk til legen på nytt, men han mente det ikke var noe alvorlig, og at vi bare skulle følge med den en måneds tid, for å se om den gikk bort av seg selv. Her er det verdt å nevne at jeg ikke lenger har denne legen som fastlege lenger!! Dette var vel i slutten av januar, begynnelsen av februar 2008...

En måned gikk, jeg og kulen var tilbake hos legen, uten forandring, hverken den ene eller den andre veien....Jeg fikk henvisning til en Øre/Nese/Hals-spesialist i Asker, og måtte vente noen uker før jeg kom inn til sjekk der. Hun kunne ikke se noe,og jeg følte at det var utrolig bortkastet tid i det hele tatt å dra til denne spesialisten. Jeg kom jo dit i den tro at hun ville ta en biopsi av kulen, og gi meg et svar noenlunde raskt, men den gang ei!!! Ikke så mye som et lite nålestikk, jeg ble bare klemt litt på, og så tittet hun meg ned i halsen. Jeg ble så henvist  videre til Buskerud Sykehus, Øre/Nese/Hals-avdelingen der, og måtte vente leenge med time der, tror dette var i april, kom inn der  i mai/juni engang. I mellomtiden valgte min mann og jeg å gå privat, så vi bestilte en time til MR på en klinikk i Oslo, og det gikk fort, kanskje en ukes ventetid. Men desverre viste MR`en ingen sikre restultater, annet en en cyste i halsen min.
Da det endelig ble min tur på ØNH på Buskerud, dro jeg inn til avtalt tid, sammen med mamma som var på besøk fra nord, og grudde meg noe voldsomt, for svar, for hva som ville bli gjort, og for hva jeg ville føle etterpå. Men det hadde jeg ikke behøvd, for de tok riktignok en biopsi av kulen, men måtte sende inn prøven, så jeg måtte vente 14 dager før jeg kunne forvente svar. Men jeg fikk beskjed om at det kunne komme uklart svar tilbake, og da måtte jeg inn til ny prøve. Og hva gir du meg, det var akkurat det som skjedde!!!!. De klarte ikke å se nøyaktig hva som var galt, og jeg inn til ny prøve. Mens jeg ligger og venter på å få en lang nål stukket inn i halsen, sier legen at det mest sannsynlig ikke var noe galt, prøvene var ikke 100% positive, men det så ut som om det ikke var noe alvorlig. " Dette gjør vi bare for å dobbeltsjekke" ,- sier denne legen til meg. Og jeg ble jo litt lettet, og litt glad, men våget samtidig ikke helt å stole på alt han sa.

Nye 14 dager gikk, og jeg fikk telefon fra ØNH, jeg synes å huske det var en fredag. En herlig fredag, med deilig sommervær, min søster og mamma var kommet på besøk, og vi var i full gang med bryllupsforberedelser. Det var litt over en uke til bryllupet, MITT bryllup!!
" Det er vanskelig for oss å se hva dette er, vi klarer ikke få noe klart svar, så vi ser gjerne at du kommer inn så fort som mulig til en ny test, denne gangen på Brystdiagnostisk senter i Drammen", sier legen!!
Jeg begynte på denne tiden å bli litt lei, men samtidig ville jeg jo bare vite hva som feilte meg. Så mandagen dro jeg inn til Drammen for en ny test, denne gangen helt alene, for det tok jo ca 14 dager før jeg fikk resultatet uansett, og nålene begynte jeg nesten å bli vant til.
Jeg husker jeg kjørte innover, med musikk på radioen, jeg tror det var ganske flott vær, men det kan jeg ikke si sikkert. Parkerte bilen, gikk inn, meldte meg, og satte meg ned for å vente. Jeg ble ropt opp ganske så fort, og gikk inn i et lite mørkt rom som inneholdt en seng, og et ultralydapparat. Jeg la meg ned, ganske klam i hendene, og litt nervøs.
Jeg fikk gele på halsen, nesten litt overrasket over det, for jeg visste ingenting om hva som skulle skje, og så kom det inn en litt eldre dame, myndig og nesten litt streng, men veldig hyggelig. Hun begynte med ultralydapparatet på halsen min, og jeg lå der og fulgte med hver eneste lille bevegelse hun gjorde. Jeg studerte ansiktet hennes, og så nyansene der forandre seg bittelitt. Ikke mye, bare bittelitt. Og da så jeg det på henne, hun så bekymret ut. Hun tok fram nålen, tok raskt en biopsi, tørket av geleèn, og sa jeg bare skulle sette meg på venterommet for å vente på svar. ????? SVAR? Gikk det så fort, tenkte jeg da, er det mulig? Jeg som har brukt mange måneder på å være syk, bekymret, på å gå inn og ut hos fastlegen, vært hos spesialister, gjennom MR maskin, på sykehuset og gud hvet hvor!! Så kommer jeg inn på dette kontoret, og etter all sannsynlighet ville jeg være ute med et svar i lomma i løpet av en og en halv time?

Venterommet var ikke tomt, men for meg kunne det like gjerne vært det!! Jeg satt og bladde ganske åndsfraværende i et magasin, da det kom to personer i hvitt for å hente meg. Jeg skjønte med en gang jeg så at de var to, at det var dårlige nyheter for meg. Jeg ble tatt med inn på et kontor, og jeg skal være helt ærlig, jeg husker ikke helt hva de sa til meg, hvordan de begynte, hvordan de la fram fakta, jeg husker ikke engang hvordan de så ut. Jeg var allerede et nervevrak, fordi jeg visste. Og jeg fikk jo med meg at de sa at jeg hadde ondartet kreft i skjoldbruskkjertelen.

Helt absurd. Jeg kunne ikke forstå det, selv om jeg hørte det. Jeg, som skulle gifte meg om 5 dager, satt med en kreftsvulst i halsen, en kreftform jeg egentlig ikke hadde hørt om, på en plass som er ganske utsatt, og kanskje litt ....vanskelig for meg å beskrive hva jeg mener her, men jeg følte meg litt kvelt, om du skjønner? Jeg hadde lyst til å rive ut svulsten der og da!!!

Jeg brøt sammen!! Bare det å høre ordene ondartet og kreft i samme setning, rett etter hverandre, er helt absurd og surrealistisk. Som jeg sa, jeg er jo Nr. 2!!! Dette skjer ikke meg!! Jeg gråt, hikstet, fikk panikk, og jeg klarte nesten ikke prate. Jeg husker at sykepleieren(en kjempesøt dame som ringte meg dagen etter for å høre hvordan det gikk med meg) spurte om hvem hun kunne ringe, slik at jeg kunne bli hentet. I min optimisme hadde jeg jo kjørt avsted alene! Jeg svarte at jeg nok skulle komme meg hjem, men de ville ikke slippe meg før jeg hadde roet meg betraktelig, og jeg må jo si at jeg er takknemlig for det. Jeg hadde ingen som kunne komme akkurat da, for min tilkommende var på jobb i forsvaret, langt forbi Gardermoen, og jeg ville ikke sitte å vente i 3 timer før han kunne komme, og mamma tør jeg ikke slippe ut i trafikken i Drammen. Men Jeg fikk dra, etter en lang stund, og jeg husker hvor deilig det var å komme ut av det hersens kontoret! Jeg hadde sluttet å gråte, men var ganske stressa, samtidig følte jeg at jeg var litt distansert fra det hele, jeg måtte det for å kunne komme meg hjem. Jeg hadde fått Valium med meg på veien, men det ville jeg ikke kjøre på. Jeg ringte selvfølgelig min kjære før jeg dro fra legen, så han visste hva som hadde skjedd, og dro umiddelbart hjemover. På veien hjem ringte jeg mamma, og på nytt kom tårene. Jeg satt utenfor en Kiwi-butikk på veien fra Drammen mot Hurum, og hulket høyt i telefonen. Jeg ville jo ikke dø! Jeg skulle jo gifte meg, se sønnen vår vokse seg til mann, leve livet lykkelig og ikke ta mitt siste pust før kroppen min bare sa stopp av ren alderdom, men plutselig så var livet mitt så mye kortere enn hva jeg først hadde innbilt meg! Jeg så litt på døden, der jeg satt i bilen utenfor en butikk. Jeg kunne heller ikke skjønne hvorfor folk bare kjørte rundt som om det var en helt vanlig dag, og at bussene gikk som normalt. Det var vel ingenting som var normalt lenger?

Jeg kom meg hjem omsider, og ble møtt av familien min. Og heller ikke her husker jeg stort av hva som ble sagt og gjort, jeg aner ikke om jeg spiste noe denne dagen, jeg husker ikke at jeg gråt, jeg husker ikke annet enn at noen spurte meg om jeg ville utsette bryllupet. Det var ikke aktuelt for meg, jeg tenkte at nå var det viktigere enn noensinne å bli gift! ( Vi giftet oss den lørdagen, og jeg angrer ikke på det, men jeg skulle gjerne vært litt mer mentalt tilstede. Jeg hadde "gitt opp" litt den dagen, det var ikke alt som ble som jeg hadde ønsket, men sånn generelt vil jeg si det var en vellykket feiring, med venner og familie.Vi hadde en fantastisk fin dag. Tross alt!!)

Jeg er heldig... for nå er jeg frisk.
Jeg har vært igjennom mye, operasjonen hvor de fjernet hele skjoldbruskkjertelen,samt to lymfeknuter(kreften hadde spredd seg), lange dager på Radiumhospitalet og Rikshospitalet, en helg på isolat, og mange nålestikk og diverse prøver, sprøyter, mer MR, radioaktivt jod, og medisiner.  Jeg fikk ikke den verste typen kreft man kan få, og prognosene er bra, men jeg må teste meg med jevne mellomrom, for å være på den sikre siden.
Jeg har også en fantastisk familie som stiller opp for meg, ubetinget kjærlighet fra alle kanter, og det hadde vært mye vanskeligere uten dem, det er helt sikkert.

Det viktigste er at jeg er frisk. Jeg ser at jeg har en mulighet til å fade ut når tiden og alderdommen krever det! Så idag skal jeg tenne stearinlys, jeg skal tenne alle jeg har. For det er viktig å ikke glemme. Og å gi styrke til de som trenger det.

Jeg er heldig..


Ps: Kanskje et noe rotete innlegg, men det er vanskelig å beskrive noe sånt som dette, og jeg håper jeg har klart det sånn nogenlunde bra.

mandag 11. april 2011

SemiPermanent MakeUp

Torsdag kveld var jeg på kundekveld på Fix Hudpleie på Frogner, og demonstrerte Semi-Permanent Makeup, og den heldige modellen var Ina, en god venninne, som jeg allerede hadde tatt en liten vippeforsterkning på. Desverre har jeg ikke før bilde akkurat her og nå, men hun er foreviget uten tatovering, og jeg skal legge det ut senere.
Kvelden på Fix var vellykket, og det var mange søte og herlige kvinner innom, og jeg har allerede tatovert to av dem;-)
Ina var som alltid en perfekt modell, og selv om det ikke er ekstremt vondt å bli tatovert, er det jo ikke veldig behagelig, men Ina var som sagt roen selv:-)
Her kommer et lite etter-bilde, dette er tatt umiddelbart etterpå, og hun er litt hoven over øynene, men ikke ekstremt. Verre en dette blir det heller ikke!! Hun har fått en tynn eyeliner oppe, det er viktig for meg at det skal se naturlig ut, og det synes jeg dette ble.
Rett etter tatovering av tynn eyeliner oppe!

Jeg skal tatovere igjen på torsdag, og gleder meg, for dette synes jeg er morsomt:-)

Til neste gang,

en vidunderfull dag til deg fra meg:-)

torsdag 7. april 2011

Jeg eeelsker tv-reklamer:-)

 Men langt ifra alle! Noen er så kjedelige, at jeg faktisk ikke kommer på de engang!!

Mens andre er så morsomme og latterlige, at jeg humrer godt når de dukker opp fra arkivet i hjernen min( Og det kan skje hvor som helst....)

Favoritten må være Anna Anka, og den fantastiske, selvironiske reklamen fra Prix!! Dama har tæl, og ser seg selv åpenbart slik vi andre ser henne, og hun tør å være med på leken.
You go, Girl!!!!


   

Til en annen gang,

god latter til dere fra meg:-)

onsdag 6. april 2011

Fine jobben!

Et lite bilde fra butikken til Linda Johansen i Hegdehaugsveien, der jeg jobber for tiden.
Vi har et vakkert lite lokale, og flotte produkter :-)
Velkommen inn!!

Lykkelige Lille

Da jeg var liten, trodde jeg at jeg het Lille:-) Det var nok fordi min vakre mamma kalte meg lille foran alt, som lille skatt og lille venn...derav Lille:-) Og jeg var et lykkelig lite eksemplar av et barn.


Lykkelige Lille Silje i ny badekåpe, sydd av mormor, og favoritt blant plagg:-)




Lille-navnet har heldigvis ikke blitt hengende, for akkurat passende hadde nok ikke det vært, spesielt ikke når jeg hadde vår sønn i magen!!! Tenk telt, og gang med lavvo!!! Begynner å nå match-vekta nå, og er igrunnen ganske fornøyd, så vi lar det være med det:-)

Men lykkelig, det er jeg! Spesielt fordi jeg har så mye å være takknemlig for!
Jeg har en herlig liten familie, dvs EkteMannen og vår lille skatt (navnet går visst i arv, selv om han faktisk heter Noah;-),Mammma og Pappa og søsknene mine( 4 i tallet). Jeg har en fantastisk svigerfamilie som jeg er utrolig glad i,  flotte venner, og er frisk og rask. Heldigvis!( Har jo vært så uheldig å hatt kreft, men det skriver jeg om i et annet innlegg....)

Såh, det var dagens lykkeutblåsning,

Til neste gang,

En strålende dag til deg fra Lille meg

tirsdag 5. april 2011

Sommerminner fra Harstad

Barndomsminner fra Harstad...sommerminner!

Nakne føtter i nyklippet duggvått gress, med en indre skrekk om små krypdyr som gjemmer seg i jorden..Det er litt kaldt, men samtidig kjempegodt for små nordnorske barnetær...
Farmors nyvaskede handlenett, mørkeblått og selvfølgelig nystrøket, i den ene hånden hennes, og i den andre,- en nyvasket barnehånd. Kontrastene mellom glatt hud, og en myk farmor hånd er stor, og sitter godt i minne. Veien bort til Hartmanns butikk, skrekkblandet fryd over å løpe over hovedveien. Vente på farmor rett utenfor døren, åpne den og gå inn i den kalde butikken, grøsse litt over kulden der inne, og alle kjøttstykkene som ligger i disken. Lukten av oster og sur melk, hoppe litt på de hvite og sorte flisene, få lov til å hjelpe farmor med å hente melk ut av en kjøler, stolt sette den på disken. Snakke litt med de som jobber der, og undre seg over hvite frakker på gamle damer. Si ha det, og spasere ut i varm sommerluft, deilig etter det kalde, fuktige klimaet inne i butikken!

Karusellen nedenfor kirka, godt brukt, det kalde metallet mot varme hender, glatt og nesten mykt...full fart, rundt og rundt og rundt! Evig optimisme mot kvalme, og alltid komme tapende ut av den duellen.

Gå til byen med pappa, ned på kaia for å hente fisk, skrekkblandet fryd for å falle ut i det mørke vannet, men samtidig trygg, for pappa er jo den sterkeste og flinkeste mannen i verden. Innom meieriet på hjørnet ved det gamle postkontoret for å spise verdens desidert beste soft-is med sjokoladestrø.

Mormors hus, med mange kriker og kroker, blomster på terrassen, med dusinvis av bier som samler blomsterstøv, mamma som kommer med deilige brødskiver med pålegg, det er ingenting som smaker bedre, og med et stort glass hjemmelaget saft ved siden av er lykken komplett.

Sykle fort med venner rundt i gatene, uten hjelm, selvfølgelig, men det var trygt og morsomt, og bilene var få. Rusle ned til den grønne kiosken nedenfor Harstad Skole, med en klam femkroning i hånda, og velge møysommelig godteri til 10 øre pr stykk, i en fantastisk fin og knitrende kremmerhus-pose, som alltid ble stappfull!! Lykke for en liten sjel.

Bade på stranda i Kanebogen, livredd for krabber og tang, men allikevel modig og eventyr lysten. Igjen gå bort til kiosken, denne gangen på campingen, barbent mot glatt og sammentrykket grusvei for å kjøpe lollipop.Skyggene av trærne gir grøsninger, det er kaldt utenfor sola, og det er velsignet deilig der lyset treffer!

Paradis på gatene, klatre i skråninger, skrubbsår på knærne, skitne hender, glatte steiner, jordbær med fløte, pølser fra gågata, og glade og lykkelige mennesker!!

Det er deilig med disse minnene, og jeg skatter dem høyt:-)

Til neste gang,
gode minner til deg fra meg...
Follow my blog with bloglovin

mandag 4. april 2011

OH LYKKE!!!

Hurra!!!
Jeg har fått verdens beste jobb!!

Etter ett 1gangs intervju, så ett 2gangs intervju, og deretter en laaaaaang ukes venting, fikk jeg telefon fra den nye sjefen min, Ann Kristin, som blid meddelte at jobben var min, dersom jeg ville ha den(måtte nesten le litt da, var jo ikke mye annet jeg ønsket meg mer enn akkurat det jeg ble tilbydd).

Så jeg takket takknemlig og lykkelig JA, og er nå selger for Thalgo og Perron Rigot i Norge!




Gleder meg til å jobbe sammen med flotte mennesker, og ikke minst med flotte produkter!
Skal selvfølgelig skrive litt om produktene her, men det får bli etterhvert, må jo lære meg dem ordentlig først!
Men det ser jo fantastisk deilig ut, og man får assosiasjoner med middelhavet, bare ved å se bilder av produktene:-)


Til neste gang,

Lykke til deg fra meg:-)





Endelig VÅR!!!

Deilig med vår, sola titter fram, dagene blir lengere og humøret tar seg opp! Jeg er definitivt et vår\sommer-menneske, og har kommet frem til at jeg kun eksisterer på vinteren, og jeg kjenner at jeg lever når det er mer enn 10 grader varmt på stokken!

Og så får jeg gjort så mye mer enn bare å ligge under pleddet for å holde varmen.... som f.eks å jobbe mer, noe som strengt tatt skulle vært gjort selv om det er kaldt!
 Men nå har jeg fått ut fingeren, og skal begynne å tatovere på en flott, liten hudpleie klinikk på Frogner i Oslo, nærmere bestemt Thomas Heftyes gate.
Fix eies av Ann Helen, en blid og flott jente, og hun har flinke og flittige hudpleiere i sving hos seg. Jeg skal i utgangspunktet jobbe der torsdager, og gleder meg til å tatovere masse, det er virkelig morsomt:-)

Førstkommende torsdag, den 7 april, er den første kvelden min der, en kundekveld med faste kunder, og jeg skal demonstrere og fortelle litt om hva jeg faktisk gjør. Ina, en god venninne, skal være modell, og jeg skal ferdiggjøre eyelineren hennes(vi har allerede gjort det en gang, nå er det påfyll og korrigering). Gleder meg lassevis!!!!:-)

Her er jeg i aksjon, nettopp på Ina, men her er det leppene som får påfyll!!

Ha en strålende vårdag,

XOXO Silje


To do list completed:-)

Måtte først og fremst bare si at stort sett alt som stod på listen min ble gjort, i større eller mindre grad:-) Job Done!!!